Menneske-maskin-grensesnitt (HMI) er essensielle i dagens teknologilandskap, og muliggjør sømløs interaksjon mellom mennesker og maskiner. Tradisjonelt sett har HMI-utvikling vært avhengig av proprietær programvare, som ofte har vært forbundet med høye kostnader og begrenset fleksibilitet. Men fremveksten av løsninger med åpen kildekode har revolusjonert dette feltet og gitt mer tilgjengelige, tilpassbare og kostnadseffektive alternativer. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på fordelene, de viktigste plattformene og de praktiske bruksområdene for HMI-utvikling med åpen kildekode.

Fremveksten av HMI-løsninger med åpen kildekode

HMI-løsninger med åpen kildekode har hatt en betydelig innvirkning på bransjen ved å tilby flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle proprietære systemer. En av de viktigste fordelene er kostnadseffektivitet, ettersom programvare med åpen kildekode vanligvis er gratis å bruke. Dette er spesielt fordelaktig for nystartede og små bedrifter med begrensede budsjetter.

Fleksibilitet og tilpasning er andre viktige fordeler. Open source-plattformer gjør det mulig for utviklere å endre kildekoden for å oppfylle spesifikke krav, noe som sikrer at HMI-en kan skreddersys for å passe til unike prosjektbehov. I tillegg fremmer samarbeidsmiljøet som åpen kildekode-fellesskap skaper, innovasjon og rask utvikling, ettersom utviklere over hele verden bidrar til programvaren med feilrettinger, oppdateringer og nye funksjoner.

Åpenhet og sikkerhet forbedres også med programvare med åpen kildekode. Den tilgjengelige koden gjør det mulig med grundig inspeksjon og revisjon, noe som bidrar til å identifisere og redusere sikkerhetshull på en mer effektiv måte.

Viktige HMI-plattformer med åpen kildekode

Flere plattformer med åpen kildekode har vokst frem som ledende innen HMI-utvikling, og hver av dem tilbyr unike funksjoner og muligheter. Her er noen av de mest bemerkelsesverdige:

Qt

Qt er et kraftig rammeverk som er mye brukt til å utvikle applikasjoner på tvers av plattformer, inkludert HMI-er. Det tilbyr et omfattende sett med verktøy og biblioteker for å skape sofistikerte brukergrensesnitt. Qt-applikasjoner kan kjøres på ulike operativsystemer, inkludert Windows, macOS, Linux og innebygde systemer, noe som gjør det til et allsidig valg. Det integrerte utviklingsmiljøet Qt Creator forenkler utviklingsprosessen med funksjoner som kodedigering, feilsøking og prosjektstyring. Den omfattende dokumentasjonen og den robuste støtten fra fellesskapet gjør det enda mer attraktivt for utviklere.

OpenHMI

OpenHMI er utviklet spesielt for industrielle applikasjoner og fokuserer på å tilby verktøy for å skape intuitive og effektive grensesnitt for kontrollsystemer. Den modulære arkitekturen gjør det mulig å lage skalerbare og vedlikeholdbare HMI-er ved å gjenbruke og kombinere ulike moduler. OpenHMI støtter dataintegrasjon i sanntid fra ulike kilder, noe som muliggjør dynamiske oppdateringer og overvåking av systemparametere. Biblioteket med tilpassbare widgeter gjør det enkelt å lage skreddersydde grensesnitt for spesifikke industrielle behov. I tillegg sikrer OpenHMIs støtte for flere kommunikasjonsprotokoller kompatibilitet med ulike industrielle enheter og systemer.

GTK+

GTK+ (GIMP Toolkit) er først og fremst kjent for å lage grafiske brukergrensesnitt og er mye brukt i GNOME-skrivebordsmiljøet. Det egner seg imidlertid også for HMI-utvikling. GTK+-applikasjoner kan kjøres på Linux, Windows og macOS, noe som gir fleksibilitet i distribusjonen. Det tilbyr et rikt sett med widgeter for å bygge interaktive grensesnitt, inkludert knapper, glidebrytere og trevisninger. Utviklere kan tilpasse utseendet til GTK+-applikasjoner ved hjelp av temaer og CSS-lignende styling. GTK+ tilbyr bindinger for ulike programmeringsspråk, for eksempel C, Python og JavaScript, slik at utviklere kan jobbe med det språket de foretrekker.

Processing

Processing er et grafisk bibliotek med åpen kildekode og et integrert utviklingsmiljø rettet mot visuell kunst og visuelt baserte applikasjoner. Selv om det ikke tradisjonelt brukes til HMI, har det blitt populært på grunn av sin enkelhet og effektivitet når det gjelder å skape interaktive applikasjoner. Syntaksen i Processing er enkel og intuitiv, noe som gjør det tilgjengelig for kunstnere, designere og utviklere med varierende programmeringskompetanse. Det er spesielt godt egnet til å skape visuelle og interaktive elementer, noe som gjør det til et utmerket valg for eksperimentelle og kunstneriske HMI-er. Det store utvalget av biblioteker og utvidelser som er tilgjengelige for Processing, utvider mulighetene, fra håndtering av inndataenheter til integrering med annen programvare.

Praktiske anvendelser av HMI med åpen kildekode

HMI-løsninger med åpen kildekode brukes i ulike bransjer, noe som viser at de er allsidige og effektive. Innen industriell automasjon er HMI-er avgjørende for overvåking og kontroll av prosesser. Open source-løsninger som OpenHMI brukes til å utvikle grensesnitt for SCADA-systemer (Supervisory Control and Data Acquisition), PLC-er (Programmable Logic Controllers) og andre industrielle styringssystemer, slik at operatørene kan visualisere data, håndtere alarmer og styre maskiner.

Bilindustrien bruker HMI-plattformer med åpen kildekode for å lage infotainmentsystemer i kjøretøy, digitale instrumentgrupper og kontrollgrensesnitt for elektriske kjøretøy. Qt brukes ofte til å utvikle disse grensesnittene, noe som gir førerne en intuitiv og responsiv opplevelse.

I helsevesenet er HMI-er avgjørende for medisinsk utstyr, pasientovervåkingssystemer og diagnostisk utstyr. Åpen kildekode-løsninger som GTK+ og Qt brukes til å utvikle brukervennlige grensesnitt for disse applikasjonene. Fleksibiliteten og tilpasningsmulighetene til åpen kildekode-plattformer gjør det mulig å skape grensesnitt som oppfyller strenge myndighetskrav og forbedrer brukeropplevelsen.

Smarthusbransjen bruker HMI-løsninger med åpen kildekode til å utvikle kontrollgrensesnitt for hjemmeautomatiseringssystemer, smarte apparater og energistyringssystemer. Processing, med sine visuelle programmeringsmuligheter, brukes ofte til å lage interaktive dashbord og kontrollpaneler som gjør det enkelt for brukerne å administrere smarthusenhetene sine.

Forbrukerelektronikk, som nettbrett, smarttelefoner og smart-TV-er, krever HMI-er som både er visuelt tiltalende og funksjonelle. Open source-plattformer som Qt og GTK+ brukes til å designe og utvikle disse grensesnittene, noe som sikrer en sømløs og engasjerende brukeropplevelse.

Utfordringer og betraktninger

Selv om HMI-løsninger med åpen kildekode gir mange fordeler, finnes det også utfordringer og hensyn å ta. Å utvikle HMI-er med åpen kildekode-plattformer kan kreve en viss læringskurve, spesielt for utviklere som ikke er vant til verktøyene og rammeverkene. Tilstrekkelig opplæring og dokumentasjon er avgjørende for å overvinne dette hinderet.

Det kan være komplisert å integrere HMI-er med åpen kildekode med eksisterende eldre systemer. Det kan oppstå kompatibilitetsproblemer og behov for tilpassede koblinger eller adaptere. Selv om åpen kildekode-fellesskap tilbyr støtte, er den ikke alltid like omfattende eller rask som kommersiell støtte. Organisasjoner må være forberedt på å håndtere vedlikehold og feilsøking på egen hånd.

Sikkerhetshensyn er en annen viktig faktor. Selv om programvare med åpen kildekode er gjennomsiktig, krever den en grundig sikkerhetspraksis. Regelmessige oppdateringer, kodegjennomganger og sikkerhetsrevisjoner er nødvendig for å sikre integriteten til HMI-enheten.

Konklusjon

Åpen kildekode-løsninger for HMI-utvikling har forandret måten vi samhandler med maskiner på, og tilbyr kostnadseffektive, fleksible og robuste alternativer til proprietær programvare. Plattformer som Qt, OpenHMI, GTK+ og Processing tilbyr kraftige verktøy for å skape intuitive og engasjerende grensesnitt på tvers av ulike bransjer. Selv om det finnes utfordringer å ta hensyn til, gjør fordelene med HMI-er med åpen kildekode, inkludert kostnadseffektivitet, tilpasning, støtte fra fellesskapet og åpenhet, dem til et overbevisende valg for moderne HMI-utvikling.

Christian Kühn

Christian Kühn

Oppdatert på: 25. April 2024
Lesetid: 10 minutes